Krenkelse

Livet er fullt av store og små krenkelser vi klarer å håndtere, og i tillegg byr livet på krenkelse vi ikke klarer å forholde oss til.Krenkelse gjør oss alene og ensomme. Den fratar oss tryggheten vi trenger for å unngå sårbarhet og ensomhet. Krenkelse handler dypt sett om å isolere mennesket, å gjøre det til en øy, å ta bort de trygge tilknytningene. Fjerne muligheter for deltakelse i fellesskapet. Krenkelse favner om all opplevelse av ydmykelse og ubehag.

Krenkelse er opplevelsen av at egne grenser overskrides, brytes, tråkkes over, uten at en selv ønsker dette.

"Krenkelse kan skje bevisst og direkte i den hensikt å skade den andre. Den skjer imidlertid ofte ikke-intensjonelt og ubevisst uten at det er noens mening å volde skade mot andre. Hjelperen kan oppleve sin hjelp levert utfra de beste hensikter, men pasienten opplever av ulike grunner hjelpen som nedsettende, utilstrekkelig og krenkende. Slik krenkelse kan være en følge av rutiner, normer eller innarbeidede vaner. Også manglende kunnskap og erfaring kan føre til krenkelse av en person. Den hjelpetrengendes sårbarhet og hjelperens gode hensikter viser på denne måten noe om hjelperelasjonenes komplekse natur. Begrepet krenkelse er knyttet til forestillingen om at hvert enkelt menneske har en urørlighetssone eller et privat territorium. Dette personlige rom kan på ulike måter ufrivillig bli invadert og krenket. Krenkelse oppstår når et menneske opplever at hans eller hennes urørlighetssone blir angrepet og invadert."

Hentet fra: Førland, Oddvar Begrepsklargjøreren : en samfunnsfaglig "begrepsverktøykasse" for sykepleierstudenten, FOU-rapport nr. 3, 2004. Diakonissehjemmets høgskole, Bergen.

 
powered by Gratisnettsted