Hva er krenkelse?

Som fenomen er krenkelse grovt sett all opplevelse av ubehag og ydmykelse, forårsaket av eller via andre mennesker og menneskers systemer.

Krenkelse er opplevelsen av at egne grenser tråkkes over, brytes, overskrides, uten at en selv ønsker dette.

- Begrepet krenkelse er knyttet til forestillingen om at hvert enkelt menneske har en urørlighetssone eller et privat territorium. Dette personlige rom kan på ulike måter ufrivillig bli invadert og krenket. Krenkelse oppstår når et menneske opplever at hans eller hennes urørlighetssone blir angrepet og invadert[1].

Krenkelse kan skje bevisst og direkte i den hensikt å skade den andre. Den skjer imidlertid ofte ikke-intensjonelt og ubevisst uten at det er noens mening å volde skade mot andre. Hjelperen kan oppleve sin hjelp levert utfra de beste hensikter, men pasienten opplever av ulike grunner hjelpen som nedsettende, utilstrekkelig og krenkende. Slik krenkelse kan være en følge av rutiner, normer eller innarbeidede vaner. Også manglende kunnskap og erfaring kan føre til krenkelse av en person. Den hjelpetrengendes sårbarhet og hjelperens gode hensikter viser på denne måten noe om hjelperelasjonenes komplekse natur. [2]

Livet er fullt av større og mindre krenkelser vi klarer å forholde oss til, og i tillegg noen vi ikke klarer å håndtere. Sorg er ikke krenkelse. Men sorg kan være et symptom på at man føler seg krenket. I det hele tatt er det gjerne symptomene på krenkelse vi må lete etter, for å forstå når andre opplever seg krenket. Et folk kan oppleve seg krenket, og de gir uttrykk for dette. Noen folkeslag har en historikk med opplevd krenkelse. Andres krenkelseshistorie skrives i dag. Fra nyere tid har vi konflikten mellom Nord- og Sør-Korea, hvor begge krenker og har krenket det andre landets grenser og innbyggere. Samtidig har vi i den motsatte enden av skalaen de små, bagatellmessige krenkelsene, som at noen, foran nesa di, snapper parkeringsplassen du har ventet på i flere minutter. Vi har læreren som åpent irettesetter en elev foran medelevene. Alt dette faller innunder krenkelseskategorien. Å føle seg krenket kan forstås som det motsatte av å ha det godt, å trives, å være fornøyd. Konsekvensene av å føle seg krenket er grundig gjort rede for av Anna Luise Kirkengen, som viser hvordan krenkelser i barndommen kommer til uttrykk i lidelser i voksen alder. Noen opplever krenkelsen så voldsom at de tar sitt eget liv. Andre klarer å riste det hele av seg, de har noen å snakke med, de har resiliensfaktorer som gjør en positiv forskjell.

Arenaer har forebygging, reduksjon og håndtering av krenkelse og krenkelsesopplevelser i hovedfokus.


[2] ibid.

 
powered by Gratisnettsted