Håndtering av krenkelse

Når krenkelse oppleves kommer våre behov for å plassere skyld og ansvar.

Påtalemakten og domstolene har ansvaret for å plassere skyld. Du og jeg har ikke dette ansvaret. Vi har ansvar for å sørge for at våre medmennesker ikke opplever mer krenkelse og samtidig at personene involvert i krenkelsen kommer ut av det hele som bedre mennesker.

På arbeidsplassen betyr dette at den krenkedes opplevelse skal tas på alvor. Konfliktrådenes gjenopprettende rett er en svært god rettesnor for håndteringen, ved at den lar krenkeren forholde seg til den krenkede sin opplevelse. Det er ikke gitt at krenkeren på forhånd har forstått at den krenkede har opplevd seg krenket.

Det samme gjelder i skolen. Ingen lærere har rett til å plassere skyld og deretter straffe en elev som angis som krenker, mobber eller plager. Elevene – både den krenkede og krenkeren – skal fortsette å gå på skolen og utvikle seg faglig og sosialt. Derfor må håndteringen ta utgangspunkt i hva som har skjedd og hvordan partene opplevde dette. Ikke sjelden ligger det en misforståelse til grunn, en dårlig anvendt sosial ferdighet osv. Skolen har ansvar for å stanse krenkelse før det utvikler seg til mobbing. Når krenkelse har blitt til mobbing har skolen allerede brutt loven og kan straffes,

Skolen plikter å sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1. Dersom skolen ikke ivaretar handlingsplikten etter § 9a-3 annet ledd, vil skolen være ansvarlig for dette. Avhengig av saken og hvor alvorlig unnlatelsen er, vil dette kunne få konsekvenser for skolen.

Opplæringsloven § 9a-7 gir hjemmel for å straffe med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, dersom ansatte/skolen/skoleeier uaktsomt eller forsettelig ikke har oppfylt sin handlingsplikt. (http://www.udir.no/upload/Rundskriv/2010/Udir-2-2010.pdf)

 
powered by Gratisnettsted