Forebygging av strukturell krenkelse

Arenaer mener bredere tilgang til samfunnsarenaene for flere forebygger og reduserer krenkelsesopplevelser. I seg selv betyr bredere tilgang, for eksempel ved å gi tidligere straffedømte arbeid eller ved å legge til rette for at kvinner som anvender spesifikke klesplagg skal kunne søke jobber på lik linje med andre, at krenkelseskategorien diskriminering reduseres. I tillegg gjør denne adgangen at mennesker som deltar på arenaen fremstår som oss, ikke som de andre. Derfor ønsker Arenaer å løfte fram betydningen av deltakelse på nettopp samfunnsarenaene, friluftslivsarenaene, yrkesarenaene, fordi vi som er hvite, majoritetsspråklige, funksjonsfriske, heterofile og "kulturelt kristne" kan delta på alle disse arenaene uten at noen stiller spørsmålstegn ved deltakelsen. Arenaer ønsker at også mørkhudete, minoritetsspråklige, skeive, funksjonshemmede, muslimer, buddhister, jøder, hinduer, sikher etc skal få dette deltakelsesprivilegiet.

På arbeidsplassen har vi en arbeidsmiljølov som blant annet sier,

"Trakassering foreligger når "uønsket adferd finner sted med den hensikt eller virkning å krenke en annens verdighet", jf. paragraf 54 C nr. 3. Forarbeidene legger til grunn at den fornærmedes subjektive opplevelse vil være utslagsgivende for om det foreligger adferd som "virker" trakasserende. 6 Det overlates til domstolene å trekke grensen for hva slags adferd som anses som trakassering." (paragraf 4.5.2.2. Forbudet mot diskriminering)

I skolen har læreren arbeidsmiljøloven og eleven har paragraf 9a i opplæringsloven, som blant annet sier

"Alle elever har en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Både elever og foreldre bør henvende seg skriftlig til skolen hvis de mener at skolen ikke ivaretar de rettighetene elevene har etter kapittel 9a i opplæringsloven. Elever og foreldre kan sende en klage til skolen hvis de mener at skolen ikke tar henvendelsen alvorlig." (Generelle krav i opplæringsloven, paragraf 9a)

"Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn." (Opplæringsloven paragraf 9a-3 andre ledd)

I UDIR sin veileder for Skolemiljøutvalgene sies blant annet dette, om når et skolemiljø ikke er godt nok:

"Dette er et vanskelig spørsmål fordi det er knyttet til elevens opplevelse. Opplevelser er subjektive og ikke nødvendigvis observerbare for andre. Opplæringsloven gir elever rett til å bli tatt på alvor, dersom de fremfører en opplevelse av fysisk eller psykososialt ubehag ved skolemiljøet. Elevens opplevelse har krav på å bli behandlet med respekt." (http://www.udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/skolemiljoutvalg/Kapittel9a_skolemiljoutvalg.pdf)

Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett etter paragraf 9a-1 er oppfylt er hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for vurderingen er elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet. En elevs rett skal ikke begrenses av kollektive vurderinger av hvordan miljøet er. Retten i paragraf 9a-1 er ikke knyttet opp mot det totale miljøet, en tenkt gjennomsnittselev eller lærerens oppfatning, men mot virkningen miljøet faktisk har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. (http://www.udir.no/upload/Rundskriv/2010/Udir-2-2010.pdf)

Å tillate krenkelse er forbudt, både på arbeidsplassen og i skolen. Vi kan ikke positivt definere eller vurdere en annens opplevelse av krenkelse. Det er derfor viktig at vi, på arbeidsplassen og i skolen, sørger for at klimaet for kommunikasjon, trygghet og trivsel er så gode som mulig og at det hele tiden arbeides for å bedre klimaet. Mennesker som er trygge på hverandre har lettere for å si i fra når de opplever at egne grenser overskrides av andre.

Forebygging av mediert krenkelse

Sett søkelys på denne typen krenkelse. Ikke la den få fortsette. Se på TV og vær inne på Nettby, Habbo o.l. sammen med barna og ungdommene deres. Vær til stede som voksne, ansvarlige. Si ifra om hva du synes om det som blir sagt og skrevet. Det er ikke barna eller ungdommene som har ansvaret for samfunnet vårt, det er du og jeg. I en medieverden hvor det aller meste er kommersialisert, altså hvor også NRK må forholde seg til konkurranse om barn og ungdom som de viktigste seerne/brukergruppa, er ikke medienes underholdningsbudskap skrevet i stein. Det er lov å nekte barnet ditt å se på et tv-program. Det er også lov å stenge enkelte nettsider.

 
powered by Gratisnettsted